Hva inneholder vannet du drikker? Virus, bakterier, plast – og hva med mineralene?
Drikkevann omtales ofte som «trygt» og «kontrollert». Likevel viser både varsler og analyser at vannet kan inneholde langt mer enn bare H₂O.
Virus, bakterier, plast og oppløste stoffer forekommer i varierende grad – også i Norge.
Virus og bakterier i drikkevann
Norske kommuner har gjentatte ganger sendt ut kokevarsler på grunn av bakterier i drikkevannet. E. coli er blant de mest kjente, men langt fra den eneste.
Slike varsler gis når vannforsyningen er kompromittert, enten som følge av lekkasjer, overløp, ekstremvær eller svikt i renseanlegg.
Konsekvensene kan være alvorlige, særlig for barn, eldre og personer med svekket immunforsvar.
Plast i drikkevann
Mikroplast er påvist i drikkevann fra en rekke kilder, både i Norge og internasjonalt.
Plast brytes ikke ned i kroppen. Den kan bære med seg kjemiske tilsetningsstoffer og fungere som transportør for andre uønskede forbindelser.
Plast i vann er et resultat av moderne materialbruk, slitasje på rør, emballasje og generell forurensning i miljøet.
Hvordan fjerner man dette?
Destillasjon er en fysisk prosess som separerer vann fra alt som ikke fordamper sammen med det.
Bakterier, plastpartikler og faste oppløste stoffer blir igjen. Kun vann kondenseres.
Resultatet er vann uten biologisk og partikulær forurensning.
Så var det mineralene
Det blir ofte hevdet at vi bør drikke vann som inneholder mineraler, fordi kroppen trenger mineraler.
Påstanden høres logisk ut. Den er likevel misvisende.
At kroppen trenger mineraler betyr ikke at den skal få dem via drikkevann.
To typer mineraler – én vesentlig forskjell
Mineraler forekommer i to former:
- Organiske mineraler
- Uorganiske mineraler
Dette skillet er grunnleggende for hvordan kroppen forholder seg til mineraler.
Organiske mineraler inngår i levende strukturer. Uorganiske mineraler stammer fra jord, fjell og stein.
Uorganiske mineraler i drikkevann
Springvann og flaskevann inneholder mineraler som er løst ut fra berggrunn, jord og rør. Dette er uorganiske mineraler.
Når mineralvann oppgir innhold av kalsium, magnesium eller natrium, er dette ikke mineraler fra planter. Det er mineraler fra bakken.
Kroppen bruker disse mineralene i svært begrenset grad. De inngår ikke som byggesteiner i cellene og belaster utskillelsessystemene.
Avleiringer – i rør og i kropp
Hvite belegg i dusj, vannkoker og rør er resultat av uorganiske mineraler som har felt seg ut.
De forsvinner ikke. De legger seg.
Over tid skjer tilsvarende prosesser i kroppen. Slike mineraler er knyttet til forkalkning, stivhet i vev og dannelse av stein i organer.
At mineralene er oppløst og usynlige i et glass vann endrer ikke dette.
Hvor får kroppen mineralene den faktisk bruker?
Kroppen får mineraler gjennom mat.
Planter tar opp uorganiske mineraler fra jorden og omdanner dem gjennom fotosyntese til en levende, karbonbasert form.
Først da blir mineralene tilgjengelige for kroppens celler.
Salt – samme problem, høyere konsentrasjon
Bordsalt, havsalt og «Himalaya-salt» består alle av uorganiske mineraler.
Natrium er nødvendig for kroppen, men natrium finnes naturlig i planter i en form kroppen kan bruke.
Uorganisk salt bidrar med smak. Ernæringsmessig er det overflødig.
Konklusjon
Kroppen trenger rent vann.
Mineraler tilføres gjennom mat, ikke gjennom drikkevann.
Ideen om at «mineralrikt vann» er en forutsetning for god helse, bygger på en sammenblanding av to helt forskjellige ting.
Les hva leger og fagfolk har skrevet om destillert vann her.
Se norske mediesaker om plast og bakterier i drikkevann her.
